EMDR

EMDR er en strukturert psykoterapeutisk metode for å bearbeide belastende minner og dempe stressreaksjonene knyttet til dem. Man jobber med et konkret minne eller tema, samtidig som man bruker bilateral stimulering, ofte øyebevegelser, tapping eller lyd.

Metoden er best dokumentert ved PTSD og posttraumatiske plager. Den kan også være aktuell ved andre stress- og angstplager der vonde erfaringer «henger fast» og fortsatt utløser sterke reaksjoner. Vi vurderer alltid individuelt hva som passer.

Først avklarer vi mål, trygghet og rammer. Så jobber vi med et avgrenset minne eller tema i korte sekvenser. Mellom sekvensene sjekker terapeuten hva som skjer i tanker, følelser og kropp, og justerer tempoet. Timen avsluttes alltid med å «lande», slik at du går herfra mest mulig stabil.

Vanligvis ikke. Terapeuten trenger nok informasjon til å jobbe trygt og målrettet, men EMDR kan ofte gjøres uten at du beskriver alt i detalj.

Nei. Du er våken, til stede og har kontroll underveis. Du kan stoppe, ta pauser og si fra når som helst.

Det varierer mye. Noen har nytte av et kort, fokusert forløp etter en enkeltstående hendelse. Ved mer sammensatte belastninger eller langvarige mønstre trengs ofte flere timer, og gjerne mer tid til stabilisering og ferdighetstrening først.

Du kan oppleve økt aktivering en periode, for eksempel flere drømmer, triggere eller følelsesmessig etterklang. Målet er at dette håndteres innenfor et trygt toleransevindu. Vi tilpasser tempo og metode, og avtaler hva du kan gjøre mellom timene.

Metoden kan fortsatt være aktuell, men ofte med mer forarbeid, ved sterk dissosiasjon, pågående krise eller ustabil livssituasjon, aktiv rusproblematikk, pågående vold eller overgrep, eller svært lite søvn og energi. Da prioriterer vi trygging, stabilisering og en plan før vi jobber direkte med minnene.

Da stopper vi og bruker reguleringsteknikker som pust, orientering, grounding og ressurser. Terapeuten er trent i å kjenne igjen tegn på for høy aktivering, og styrer prosessen slik at du ikke presses gjennom noe.

Ofte, ja. Mange går i terapi mens de bruker medisiner. Bruker du beroligende midler eller har større endringer i medisinene, kan det påvirke aktivering, søvn og hvor godt du kommer i kontakt med følelsene. Vi tar hensyn til dette i planleggingen, og samarbeider ved behov med fastlege eller psykiater, med ditt samtykke.

I mange tilfeller fungerer det, men det avhenger av problemstilling, stabilitet, tekniske rammer og trygghet. Noen trenger å møte opp fysisk, særlig tidlig i et traumeorientert forløp.

Før: Legg inn litt luft i kalenderen hvis du kan, og sørg for å ha spist og drukket.

Etter: Planlegg noe rolig, unngå store belastninger samme kveld, og bruk øvelsene dere har avtalt. Noter gjerne reaksjoner, drømmer eller triggere, som utgangspunkt for neste time.

Det kan gi rask lindring for noen, men ikke for alle. Ved mer sammensatte vansker handler behandlingen ofte både om å bearbeide minner og om å bygge ferdigheter, trygghet, relasjonelle mønstre og selvforståelse over tid.